Hei!

Vi er et par som eier et gårdsbruk sentralt på østlandet.

Gården har 150daa jord, med fine flate jorder, og ca 1800 daa skog.

Vi har lenge vært i tenke boksen på hva vi kan starte opp med her. For slik det er i dag er det kun korn produksjon her, å ikke noen form for husdyrhold. det har det heller ikke vært de siste 40 åra. Så i såfall er det snakk om å bygge nytt. Er det noen som vet hva som lønner seg å begynne med?ku, gris, kjøttfe, høns?? eller hvem man kan henvende seg til for å få et objektivt syn på dette? Planen er at jeg skal kunne drive bare på gården , med binæringer som vedproduksjon og brøyting etc som jeg har allerede i tillegg til det vi evnt skal starte med og kona fortsetter i full jobb ved siden av.

Ku: Krever store investeringer, du må få kjøpe kvote. Jevnt sikkert arbeide med lita, jevn inntekt pr arbeidstime.
Litt marginalt dyrkaareal, men mulighet for dyrking.
Gris: Store inveteringer, usikker om det tillates nyetablering. Inntekt litt mer varierende enn melk, men stort sett over. Arealet som for ku.
Et alternativ er slaktegris med kjøp av smågris.
Ammeku: Mindre krav til bygninger, men binder mye kapital i buskap. Ved oppbygging av buskap gir det lite inntekt de første åra.
Kylling og egg: Kunne vært greit, særlig om du hadde satset for 5-10 år siden. Nå nærmer det seg gambling..
Lite spredeareal?

Sannsynligvis vil ingen av alternativene gi øket bidrag til finansiering av privatforbruket deres.

Jeg vil anbefale "Norsk Landbruksrådgivning" (tidl. forsøksringen) Relativt uavhengig rådgivning fra jord til bord..

Hei!

Har du vurdert å begynne med sau da? Kaldfjøs for sau er vel ikke det mest investeringskrevende. Nå skal det sies at du skal ha gode forutsetninger og være veldig dyktig for å tjene penger på sau, men kan medføre en grei inntekt hvis du klarer å holde investeringer og utgifter på et fornuftig nivå, Godt utmarksbeite om sommeren er alfa og omega.

Det er forøvrig utrolig trivelig å holde på med sau, og arbeidsmengden er heller ikke avskrekkende. Dog kan det være ganske intensivt i lammingstida.

Egg eller gris er ut fra mitt syn det mest aktuelle for deg. Ta kontakt ned nortura el andre om det er ledig kapasitet i ditt område. Trolig vil du få nei på egg pr idag, men ikke sikker.

En av disse produksjonene vil kunne gi deg nok inntekt til å leve av garden om du legger jobb i det og kombinerer med litt inntekt fra f.ex broyting. Egg og slaktegris er nok mest flexi. Men bør vurdere kombinert med gris, evt kun smagrisproduksjon om det er avsetning på grisen. U ditt område er det vel mulig å finne noe ledig spreieareal?

Sau kan jo også bli bra, men kan nok ikke konkurrere med overnevnte i timebetaling....

Ta kontakt med en mottaker, de hjelper deg gjerne igang.

Lykke til!

du må da være noe mere interesert i det ene en det andre? det å drive med gris sau ku å høne er 4 forskjellige ting.
desuten så vedsiden av personlig interesse er det som regel noen gårder mere egnet til visse produksjoner en andre.
Sau synes jeg du skal gi f i! det er den sikreste metoden å bli uvenner med folk på(gjelder spesielt østlandet)
Ny bygg å mye arbeid er det som måtil u ansett hva du starter med ingenting kommer av seg selv.tidene har forandret seg så sats på det du liker best 2 kuer 1 gris å 5 høner blir d ikke no tå så sant du ikke driver barnehage.
Jeg trur du må belage deg på et bygg til mellom 5,5 å 9 mill om du vil bygge til konsesjon grense på svin el høns
har du ikke jobbe med dyr før så begyn som avløser et par år først

Ut i fra de opplysningene du gir tror att produksjon av slakteokser kan være en brukbar produksjon for deg.
Det kreves relativt enkle og rimelige bygniner.Arbeidsmengden er akseptabel med tanke på att du skal jobbe en del i tillegg.Ingen perioder med mye ekstra arbeid som fødsler/paring.Du skal drive med skog i tillegg å kan på den måten skaffe flis til talle.Markedet for storfekjøtt er ingen gullgruve,men det er stabilt.
Minuset er att det tar tid fra du setter inn de første oksene til du får noe inntekt på dem.

Som al nevner kan det være lurt og ta kontakt med Norsk landbruksrådgivning og legge fram forslagene dine der.

Gina: Hønshus opptil konsesjon på 7500 dyr har normalt en prislapp på mellom 4 og 5 mill. De fleste får det til for rundt 4-4,5. Det kommer an på terreng og grunnforhold. Noen har bygget til under 4 også.

@Gina: Hvorfor er sau en sikker måte å komme i konflikt med folk på Østlandet på?

ja det er jo forskjell på grunn tomta det skal være sikkert. de 2 siste som bygde rugeegg hus her ferdige i 2009 7500 dyr kom på 7,2 og 9 mill det ene var i a betong og det andre var i reisverk 18 meter brede begge to.Desse 2 kjenner jeg,en som bor 5 mil herifra bygde til 8,5 mill-
En jeg jobbet for før startet med rugehøner i 2001 bygde da et hus til 5000 høner det kom på 4.4 mill,en forlenging av huset inn i litt fjell så det ble plass 75000 for 2 år siden kom på 2,8 mill.
ellers er det den første som bygde rugegg hus her bygde i 1982 konsesjonen da var 2000-el 2500 det kom på 600 tusen å var betalt etter 3 innsett!
Er over snittet interesert i å starte med fjørfe selv med stunder,følger litt med er jo dårlige tider akuratt nå, kylling synes jeg ikke er sååå interesangt men den siste som satte opp hus herover gjorde voldsom egen insats det kom på 3.7mill. Han føler seg litt lurt for etter at renter å avdrag er betalt er det lite igjen.
idefox Har du adresse til byggefirmaer som leverer ferdig hus til den prisen?
Det med sauen på østlandet er en uskrevet låv
! hehe lærte det på landbruks skolen å jammen stemmer den,har aldri sett en villa eier som jubler over møkk i hagen.

Det finnes så mange variabler i et slikt regnestykke, at det er umulig å gi generelle råd, du MÅ ha inn lokal veiledning. Imidlertid må du være forberedt på flere år med minimal eller ingen inntekt i det hele tatt, uansett hva du satser på. Brøyting og vedproduksjon er nok smartere, rent økonomisk. Men dyrehold er fanstastisk meningsfylt, penger er ikke alt.
Rådet til gina om å arbeide som avløser først, vil jeg støtte. Litt for mange hopper ut i det uten riktig å vite hva de gir seg ut på.
Husdyr vrs boligbebyggelse: vær obs på problemet dersom du har boligbebyggelse i nærheten, men det gjelder ikke bare sau. Alle dyr gir møkk som skal spres.

Gina: jeg forstår dersom du snakker om rugehøner (da stort sett til broiler) for da er det snakk om et mye større hus. Foreldredyr (rugeegg) er pr idag en uaktuell produksjon da dette er styrt av rugeriene, og idag er det litt for god kapasitet slik at ingen vil få bygge til rugeegg nå.

Det jeg snakker om er vanlig konsumeggproduksjon, noe som krever nesten halvparten av arealet til rugeeggproduksjon. Vi får inn 17000 konsumegghøner på samme arealet som rugeeggprodusentene (broiler) får inn 7500 omtrent. Da sier det seg selv at byggekostnaden er forskjellig. Så igjen, et vanlig hus til konsumeggproduksjon koster mellom 4 og 5 mill. Det er ikke forsvarlig å bygge for mer en det, og jeg har fortsatt til gode å se et konsumegghus på konsesjon til over 5 mill. Til opplysning så havner vårt hus med kapasitet på 17200 høner i konsumeggproduksjon, aviar (frittgående) på godt 6.5 mill.

Slaktekyllinghusene har stort sett ligget mellom 3.5 og 4.5 mill (flere bygde i høykonjektur og da var det DYRT), og de har omtrent samme arealet som et hønshus til konsum, konsesjon.

Kylling er også en produksjon som er uaktuell pr idag iom overproduksjon. Vil nok bli nye hus fremover igjen, men ikke mange.

Konsumegg er det fortsatt rom hos enkelte leverandører, men ikke lett det heller å komme inn på. Men de private søker til tider etter leverandører. Det er heller ikke "dårlige" tider i konsumeggproduksjon. Det er ikke kjempebra, men pr idag tror jeg ikke du finner andre produksjoner med større timebetaling.

Har du gård idag med produksjon Gina? Eggproduksjon er en flott produksjon å drive med, lettstelt, og generelt hyggelig. Trives veldig godt i det nye huset med frittgående :) Så nå er det bare å omstille oppdrettshusene også så vi får kyllingene i samme system.
Om du finner ut du skal bygge, så leverer vi gjerne kyllingene til å ha oppi huset :) Kommer gjerne med råd/tips om du lurer på noe(dagens reklame)

Men nå må jeg i hønshuset og pakke egg ;)

Her var det mange svar å få :)

skal kontakte bl.a. nortura og flere for å høre hva de mener.

Jeg ser at flere nevner at sau ikke lønner seg når det gjelder betalt per time. Sau er trivelige dyr, men ja, definitivt mest slit.

Lurer også litt på hvorfor Gina mener det er sikreste metoden å bli uvenner med folk på? Er det Ulvedebatten?

Sau gir en god timesbetaling, sannsynlighvis av de beste i landbruket. Det er ikke mye slit som du nevner, men noen veldig arbeidskrevende perioder som heldighvis ikke er så lange. Men mesteparten av året er det lite arbeid med de så timesbetalingen blir bra.
Men hvis du ser i distriktene så er det gjerder overalt. Saueeier bare slipper sauene i utmarken og så får de andre grunneierne i et ganske så stort område betale og vedlikeholde sine egne gjerder selv for å holde dyrene på plass. Dette selv om de andre grunneierne hverken har dyr eller drift. Saueeier bryr seg null om sauene går og beiter på innmarken eller plenene til andre fordi det er de andre som ikke har oppfyllt gjerdeplikten. Generelt sett har saueeierne satt seg godt inn i gjerdeloven, men de er ikke så stødige i beiteloven...
I mange områder ser saueeierne veldig positivt på de sauene som går på andres innmark siden de er fete og fine på høsten og de er ikke mye utsatt for rovdyr. Dermed blir de avlet på og problemet blir større.
Dette går ikke på Østlandet, det er fritt for gjerder overalt og når en saueeier slipper dyrene på våren for deretter å dra på ferie så kommer sauene ned til parker, veier, jernbane osv og det er null sjanse for at dyreeier får hele samfunnet rundt seg til å gjerde alt for å holde ute sauene hans. Men det er kanskje det som skulle vært gjort for å få satt denne saken på kartet

Det ble litt komisk når jeg klagde på sauene til en nabo som har hatt 30-40 sauer på beite på min innmark i flere år, dette er areal som jeg er avhengig av selv. Han sa at han selv alene hadde 1,5 Km med gjerde som han måtte holde vedlike. Selv har jeg 4 Kilometer med gjerde for å holde mine egne dyr på plass, og i tillegg må jeg gjerde 4 kilometer for å holde hans dyr ute. Han krever også at andre grunneiere som ikke driver med jordbruk eller dyr å gjerde 15-20 Km og jernbaneverket til å holde 5-6 Km gjerde i orden. Han påsto at jeg var lat som ikke gadd å holde mitt utmarksgjerde vedlike, så i år satte jeg opp nytt gjerde. Mitt gjerde hjelper lite så lenge grunneiere på begge sider av meg ikke har gjerde. Saueeier bare henviser til gjerdeloven og gjør ingenting. Neste år blir det å skrive regning til han for beite eller å finne fram mauseren... Og alt dette for en pensjonist med 50-60 sau...

Rune: No blei du veldig generell. Selvfølgelig finnes det Hestk----, også blant saueiera, men det er vel de få som ødelegger for de mange.
I bygda mi er det 4-5 saubønder. De har sørge for å få satt opp ca 2 mil utmarksgjerde. Dette finansierer de ved bruk av sankelagsmidler og vedlikeholdes ved samarbeid med grunneiere uten dyr.
Alle ser verdien av at sauene er på rett side av gjerdet og de fleste er villige til å stille på dugnad. Hagegjerder og
-porter er snart fremmedord her i bygda.

Må si meg enig med Rune, har mista totalt respekten for sauebøndene her i bygda. Maken til slapp gi f-holdning skal man lete lenge etter. I sommer rant det over for meg etter mange års konflikt med en nabo, jeg ba om at han fjernet en flokk på 15-20 sauer fra min eiendom, da presterte han å si at noen få sauer spiser vel ikke SÅ mye. Ok tenkte jeg og åpna gjerde å jagde 10 kukalver inn på hans side for de spiser da vel heller ikke SÅ mye?:) Det ble ihvertfall rabalder av det, men det endte da opp med at han satte opp nytt gjerde der han har gjerdeplikt.

Ang gjerdeloven vs beiteloven.

En dyreeier har vokteplikt, dvs at han plikter å påse at dyrene ikke oppholder seg på steder de ikke skal og har som følge av dette et erstatningsansvar om dyrene gjør skade på naboens mark.

Men, om dyrene kommer seg inn på naboen fordi denne ikke opprettholder gjerdeplikten sin blir dette erstatnigsansvaret oftest redusert til 0 fordi naboen ikke har oppfylt sin plikt. Dette er det presedens for.

Når en nabo ikke lenger har behov for utmarksgjerder og ikke lenger ønsker å vedlikeholde dem må han be om ny ordning eller at det blir gjort et "gjerdeskjønn" slik at hans gjerdekostnader blir i forhold til hans nytte. Inntill dette er på plass gjelder den gamle avtalen om gjerdehold.

La meg forresten tilføye at dersom det ikke er en saklig god grunn for at grunneiger ikke skal opprettholde gjerdeplikten sin så kan denne tvangsfullbyrdes.
Dersom en av partene ikke oppfyller sin forpliktelse, kan namsmannen la den andre utføre arbeidet på misligholderens kostnad!

Kanskje avsporing av opprinnleg tema, men..........

Gjerdeloven er utvilsomt vansklig, men som VedPer skriver kan en nabo ikke uten videre slutte å vedlikeholde gjerdene fordi om han slutter med husdyr. Det er dersom den samla nytten overstiger kostnadene, at avtale om å ikke ha gjerde lenger kan avtalest. Dvs at selv om en nabo har liten nytte av gjerdet må han likevel delta i vedlikeholdet om en annen har stor nytte av det.
En annen ting som er verdt å merke seg ved gjerdeloven er at lokal sedvane går foran forskriftene, det tolker jeg som at den som har en gard som opprinnlig hadde gjerde en eller annen stad fortsatt har gjerdeplikt dersom en annen kan ha nytte av det

Men så det dette med nytten kontra kostnadene. Hva med den ene saueeieren som er igjen i bygda og som har 40-50 sau. Disse beholder han fordi han da kan kjøre firehjuling til hytta si og så får han i tillegg satt opp "gjeterbu" der ingen andre får ha hytte. Han krever at alle andre grunneiere og NSB vedlikeholder sine gjerder. Dette gjelder flere mil med gjerde, i tillegg fører dette gjerdet til begrensninger hos andre som får porter som skal åpnes/stenges ved passering. Har en et grustak koster dette ganske så mye tid. Hva er da den samlede nytten av gjerdet når den eneste saueeieren i området tjener sånn cirka 0 kr på denne driften sin. Grunneiere rundt han må ut med flere titusener i årlig vedlikehold for å oppfylle gjerdeplikten. Og hva gjør jeg nå jeg har oppfyllt gjerdeplikten min mot utmark, mens grenden både nord og sør for meg ikke har gjerder. Sauen kommer jo inn på mitt areal likevel. Nå er det forsåvidt jeg som høster arealet i grenda nord for meg, men det er klart at hvis de blir tvunget til å gjerde velter de denne kostnaden over til meg i form av jordleie.
Saueeieren selv sier bare at vi har gjerdeplikt så han har ikke noe ansvar.
Slik som dette er fører denne sauedriften til redusert økonomi i de andre produksjonene og vanlige grunneiere uten produksjon må også være med å spleise på denne sauedriften hans.
Har det enda vært snakk om profesjonell sauedrift av et omfang som gir inntjening og en profesjonell drift ville jeg strukket meg mye lengre for å hjelpe og jeg er sikker på at en profesjonell saueeier vil prøve å unngå konflikter ved hjelp av avl og gjeting.
I år har jeg brukt nesten 35.000 på å gjerde for å holde hans sauer ute, det er mange års overskudd til denne saueeieren som i tillegg er pensjonist.